Snakk sammen og pass på hverandre.

Psykologforeningens president Tor Levin Hofgaard oppfordrer Norsk Psykologforenings medlemmer til å stille sin kompetanse til rådighet der det er behov.

"Mange kommuner er nærmest tomme for beredskap nå i sommerferien. Og mange av dem får snart hjem traumatiserte familier og ungdommer. De trenger trolig råd og veiledning." sier han til psykologforeningen.no

Psykolog Atle Dyregrov ved Senter for Krisepsykologi understreker til dagbladet.no at det ikke først og fremst er psykologer de overlevende etter massakren på Utøya trenger nå. "De trenger å være med dem som er gad i de og føle seg trygge." Han påpeker at behovet for profesjonell hjelp vil komme etter hvert: " I løpet av (...) uken som kommer vil behovet for ytterligere oppfølging melde seg".




Kilder: Dagbladet.no, psykologforeningen.no

Slekta: kollokviegruppen for deg som følger med i tiden.

I eksamenstiden er det lett å føle at man ikke helt henger med, det blir vanskelig å hold seg oppdatert på alt som skjer der ute i den store verden. Vi i Slekta gjør vårt beste for å ikke bli hengende etter, og har derfor kastet oss på den verdenomspennende teapot-trenden.


Biblioteket på Dragvoll has been teapotted.
(Den observante leser vil legge merke til at det er en ledig plass til høyre i bildet der den italienske skjønnheten Hjernen skulle vært. Hun har permisjon fra Slekta på ubestemt tid for å kunne tilbringe mer tid på BI.)

For øvrig tilbringes dagene med å fascineres av Mattemors bittesmå, fagekodede notater:


Og generell egenterapi ved displacement:

Les mer: www.teapotting.com

I morgen var jeg alltid en løve.

Når Arnhild Lauveng holder foredrag om sin tid som schizofren møter hun ofte to typer reaksjoner fra fagfolk. Noen sier "denne kvinnen har åpenbart aldri vært schizofren". Andre sier "det er tydelig at denne kvinnen fremdeles er syk". Hva må man gjøre for å overbevise folk at man er blitt frisk fra en sykdom som nesten ingen blir frisk fra? Etter at hun ble friskmeldt,utdannet Lauveng seg til psykolog ved Universitetet i Oslo. Hennes historie har derfor et unikt perspektiv fordi hun forteller den både som bruker og fagperson. Slik kan de subjektive opplevelsene beskrives og settes i en faglig kontekst. Kanskje er det nettopp denne todelte rollen som gjør at symptomene blir så forståelige, og sykdommen så lett å sette seg inn i. Lauveng forklarer hvordan hallusinasjonene aldri er tilfeldige, hvordan de manifesterer seg ulikt for ulike personer, og at de alltid har en funksjon. Det er til tider litt vanskelig å tro på at Lauveng kan huske alle sine psykotiske episoder detaljert, at hun i ettertid uten problemer kan skille psykose fra objektiv virkelighet. Dette gjør imidlertid ikke boka mindre interessant, og jeg vil anbefale den for alle som måtte være nysgjerrige på schizofreni, enten det er fagfolk eller pårørende.

Psykevettreglene

Verdensdagen for psykisk helse har utarbeidet psykevettreglene, som jeg synes er såpass fornuftige at de fortjener å bli gjengitt her. Verdensdagene r riktignok i oktober, men disse er gyldige året rundt. I disse tider kand e jo sees som et supplement til de mer kjente fjellvettreglene.

Psykevettreglene

1. Bær ikke på tunge tanker alene

2. Søk hjelp i tide, det er ingen skam å be om hjelp

3. Spar på fine opplevelser, de er gode å ha med seg i "ryggsekken"

4. Vær rustet mot tunge perioder, snakk om det før det blir for vanskelig

5. Tenk på det du får til i stedet for det du ikke får gjort

6. Beveg på deg, fysisk aktivitet er bra for din psykiske helse

7. Forsøk å gjør noe hyggelig hver dag, enten for deg selv eller for andre

Mental Helse har for øvrig døgnåpen telefontjeneste på 116 123.

Slekta i media

Tre arrogante profesjonsslasker. Sammen med Irmelin (t.h.) uttaler Halsen og Himlakari seg om profesjonsstudiets linjeforening Psykolosjen i studentavisa Under Dusken. http://www.underdusken.no/nyhet/2011/6/1513952/%C3%B8nsker+seg+felles+linjeforening

Tøff hverdag fordrer regelmessig rus

Undertegnede har, som mange andre studerende, lagt til seg flere (u)vaner under studietiden som virker berusende, og som etter hvert blir uunnværlige for å komme seg gjennom en tøff (?) hverdag.

Det er særlig to herrer som smører og blidgjør min sjel i det daglige. Den ene har vært med noen år nå, mens den andre viste seg over nyttår og har trolig kommet for å bli, han også.

Møt herr K. Affe, som du sansynligvis kjenner like godt som meg. Hans nærvær ønskes gjerne allerede fra føttene treffer det småkalde hybelgulvet ved siden av senga, men hos meg får han likevel ofte vente til litt utpå dagen, da man er redd at hans konstante selskap skal slite ut vennskapet altfor tidlig. Kvalitet før kvantitet! Så er da også gjensynet ekstra kjært når jeg lar ham slippe til. Man innbiller seg til og med at kun LUKTA av ham har en helbredende effekt på sinnet og tunge øyelokk, så en slik herremann er ikke å forakte!

Møt den nyankomne herr Ettermiddag S. Hvil. Denne karen har sneket seg inn på meg etter i en årrekke å ha sirklet rundt i oppvekstmiljøet (les: mor og far). For tiden besøker han meg HVER dag, oftest kun én gang om dagen, men nokså sikkert mellom kl. 16.00 og 18.00 hver gang. Det viser seg at han kan komme på kommando; det er bare å legge seg ned på noe mjukt, og samtidig sørge for en behagelig romtemperatur og et lavt støynivå, så kommer han hoppende fram og hypnotiserer meg med sine historier og stemninger, og lar meg våkne med en følelse av at hans nærvær har inspirert meg og gitt meg nye krefter, ja, nesten en helt ny dag! Så viktig en begivenhet er hans visitt, at jeg for øyeblikket gladelig deler dagen min inn i før og etter Hvil sin tilstedeværelse. Jeg kan for deres leseres skyld bemerke at jeg personlig er overbevist om at Hvil er en bedre kamerat enn K. Affe; Hvil antas å være sunnere for kroppen, og han har en kanskje enda større vitaliserende effekt enn K. Affe. Anbefales å prøve ut denne mannens selskap!

Faglig sett kan det legges til at rusframkallende stoffer og situasjoner knyttes til aktivitet i en struktur i hjernen kalt nucleus accumbens, som ligger relativt langt fram i hjernen; bak øynene og mellom tinningene. Vi har, som ved de aller fleste andre hjernestrukturer, to accumbens (én i hver hjernehalvdel), og denne samlingen av nerveceller kan trolig påberope seg mye av ansvaret for alkoholisme og avhengighet av narkotiske stoffer, sammen med avhengighet av mer uskyldige stoffer som dem vi finner i for eksempel kaffe.

Reform og kompetanse

En av sakene på NRK radio i dag er at stadig flere fastleger må "leke psykolog" som følge av lang ventetid. I følge Mental Helse opplever mange at fastlegen ikke henviser dem videre til psykolog i det hele tatt, fordi køene er så lange at det ikke er noen vits.

I 2012 trer samhandlingsreformen for helsetjenesten i kraft. Samhandlingsreformen skal blant annet sikre bedre samarbeid mellom de ulike instansene i helsevesenet slik at mennesker med sammensatte lidelser slipper å være kasteballer mellom for eksempel sykehus og sykehjem.

Forebygging av psykiske lidelser er også et tema, i tillegg vil regjeringen satse mer lokalt ved å legge mer av arbeidet på kommunene. Et potensielt problem med dette er at man blir avhengig av mer kompetanse i små kommuner. Flere psykologer, leger og fysioterapeuter må altså velge å bosette seg i distriktene.

Jeg er i utgangspunktet positiv til en reform som legger mer vekt på forebygging og lokale tiltak, men er litt bekymret for at små steder ikke vil tiltrekke seg god nok faglig kompetanse. Hva er andres tanker om dette?

Lese mer?
www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3128548.ece
www.nrk.no/nyheter/distrikt//hordaland/1.7451663
www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kampanjer/samhandlingsreformen.html