Undertegnede har, som mange andre studerende, lagt til seg flere (u)vaner under studietiden som virker berusende, og som etter hvert blir uunnværlige for å komme seg gjennom en tøff (?) hverdag.
Det er særlig to herrer som smører og blidgjør min sjel i det daglige. Den ene har vært med noen år nå, mens den andre viste seg over nyttår og har trolig kommet for å bli, han også.
Møt herr K. Affe, som du sansynligvis kjenner like godt som meg. Hans nærvær ønskes gjerne allerede fra føttene treffer det småkalde hybelgulvet ved siden av senga, men hos meg får han likevel ofte vente til litt utpå dagen, da man er redd at hans konstante selskap skal slite ut vennskapet altfor tidlig. Kvalitet før kvantitet! Så er da også gjensynet ekstra kjært når jeg lar ham slippe til. Man innbiller seg til og med at kun LUKTA av ham har en helbredende effekt på sinnet og tunge øyelokk, så en slik herremann er ikke å forakte!
Møt den nyankomne herr Ettermiddag S. Hvil. Denne karen har sneket seg inn på meg etter i en årrekke å ha sirklet rundt i oppvekstmiljøet (les: mor og far). For tiden besøker han meg HVER dag, oftest kun én gang om dagen, men nokså sikkert mellom kl. 16.00 og 18.00 hver gang. Det viser seg at han kan komme på kommando; det er bare å legge seg ned på noe mjukt, og samtidig sørge for en behagelig romtemperatur og et lavt støynivå, så kommer han hoppende fram og hypnotiserer meg med sine historier og stemninger, og lar meg våkne med en følelse av at hans nærvær har inspirert meg og gitt meg nye krefter, ja, nesten en helt ny dag! Så viktig en begivenhet er hans visitt, at jeg for øyeblikket gladelig deler dagen min inn i før og etter Hvil sin tilstedeværelse. Jeg kan for deres leseres skyld bemerke at jeg personlig er overbevist om at Hvil er en bedre kamerat enn K. Affe; Hvil antas å være sunnere for kroppen, og han har en kanskje enda større vitaliserende effekt enn K. Affe. Anbefales å prøve ut denne mannens selskap!
Faglig sett kan det legges til at rusframkallende stoffer og situasjoner knyttes til aktivitet i en struktur i hjernen kalt nucleus accumbens, som ligger relativt langt fram i hjernen; bak øynene og mellom tinningene. Vi har, som ved de aller fleste andre hjernestrukturer, to accumbens (én i hver hjernehalvdel), og denne samlingen av nerveceller kan trolig påberope seg mye av ansvaret for alkoholisme og avhengighet av narkotiske stoffer, sammen med avhengighet av mer uskyldige stoffer som dem vi finner i for eksempel kaffe.
