Trekkteorier innen personlighetspsykologi legger mye vekt på medfødte egenskaper, men holder fortsatt muligheten åpen for påvirkning fra miljøet. Selv om det diskuteres innen faget om det er "person eller situasjon" som i størst grad styrer atferden vår, altså i hvilken grad vi har en stabil personlighet som vil komme til uttrykk noenlunde likt i alle sammenhenger, så er de aller fleste i dag enige om at begge faktorene er viktige. Spørsmålet om person eller situasjon er som spørsmålet om arv og miljø, det er alltid snakk om et samspill.
Person og situasjon, eller indre og ytre faktorer, kan påvirke hverandre på flere måter. Situasjon kan velge person, som når lille Ole blir valgt ut til fotballlaget fordi han er rask, eller får tilbud om jobb som seminarleder fordi han er flink til å lære bort. Men person velger også situasjon: Ole hadde neppe dratt på uttakstrening om han ikke hadde noen interesse for fotball i utgangspunktet. Dette blir et svært forenklet bilde av en kompleks transaksjonsmodell, men tydeligvis er den vanskelig nok. Dagbladet, for eksempel, reflekterer ikke over den i særlig stor grad.
http://www.dagbladet.no/2012/10/17/nyheter/bipolar_lidelse/helse/helse_barn/forskning/23918370/
Nå er det ikke sikkert det var slik ment fra journalistens side, men etter å ha lest denne saken sitter i hvert fall jeg igjen med et bilde som er omtrent sånn:
a) mennesker velger seg yrker
b) noen velger seg kreative yrker
c) disse kreative yrkene gjør at menneskene som har dem utvikler psykiske lidelser
Så, er det noen som skårer lavt på føyelighetsfasetten i agreeablenessfaktoren som har noen andre mulige forklaringer på denne sammenhengen?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar