I sommer uttalte Høyre-leder Erna Solberg at hun ønsker en ordning med fastpsykologer, på lik linje med fastlegeordningen. Umiddelbart tenker jeg: En god ide. Men er den gjennomførbar? Og vil den ha ønsket effekt -å redusere ventetiden for psykologbehandling?
En av grunnene til at jeg reagerte positivt til dette forslaget er at jeg tror det kan bidra til å bryte ned fordommer knyttet til psykisk sykdom. En viktig del av å bekjempe slike fordommer er å overføre det positive helsebegrepet til også å omfatte psykisk helse. Alle har vi en helse. I blant er den god, andre ganger er den dårlig. Dette gjelder ikke bare innen somatikken.
Så kan man selvfølgelig også tenke seg at effekten vil bli den motsatte, slik AUF-leder Eskil Pedersen sier når Tidsskrift for norsk psykologforening spør ham hva han synes: "en fastpsykologordning kan skape en form for sykeliggjøring av normale livsepoker". Hvis det at man har en fastpsykolog fører til at terskelen for å oppsøke psykolog blir lavere, så kan det jo bli slik Pedersen spår. Men likevel: forkjølelsen din blir ikke til en lungebetennelse bare fordi du går til fastlegen din med den. På samme måte som legen kan kikke i halsen din og sende deg hjem med bud om å ta hostesaft og holde senga noen dager, kan psykologen din lytte til problemene dine og vurdere hvilke, om noen, tiltak som bør gjennomføres.
En annen fordel er at denne lavere terskelen, samt tettere samarbeid mellom lege og psykolog legger til rette for at psykiske lidelser kan avdekkes tidligere i sitt forløp, eller forebygges.
Men så var det dette med gjennomføringen, da. I 2003 var det ca 246 innbyggere per lege i Norge. Antall innbyggere per psykolog var 952 i 2009. Jeg har ingen tall for hvor mange som arbeider klinisk, eller på hvilke områder. Om dette er nok til at orndingen lar seg gjennomføre skal jeg ikke spekulere i, det vil jo også komme an på hvor mange henvendelser fastpsykologene vil få i forhold til hva fastlegene opplever. En annen betenkelighet er Solbergs forslag til løsning som virker i overkant lettvint: "(...)allerede i dag er det mange psykologer som ikke arbeider med pasientbehandling, som kunne hentes til disse jobbene." Jeg lurer veldig på hvordan høyrelederen har tenkt å "hente inn" folk fra jobbene deres.
Men som jeg lærte i min korte karriere på debattlaget: "Leave it to the judges". Detaljene kan man diskutere når et faktisk forslag er lagt frem. Ideen er spennende, og jeg for min del ser frem til fremtidige utredninger om mulighetene for denne ordningen.
Kilder:
http://tidsskriftet.no/article/826249
http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=92017&a=5
Tidsskrift for norsk psykolgoforening nr.9 2012
(Så deilig det er at blogginnlegg ikke må følge APA-standarden for litteraturlister!)
Så Ernas utgangspunkt er at psykologer som ikke jobber med pasientbehandling ikke har noen viktig/relevant jobb? Se, det tyder på stor innsikt i og respekt for fagfeltet... *egentlig litt sjokkert*
SvarSlettDet var litt det inntrykket jeg satt igjen med også, men det er vanskelig å si hva hun egentlig mente. Forhåpentligvis kommer de med en mer detaljert redegjørelse så det blir lettere å ta stilling til saken.
SvarSlettEin potensiell negativ konsekvens av "fastpsykolog" kan vere at psykologen vert ein enda større generalist enn han allereie er. Utdanninga er brei og psykologspesialiseringa er brei, medan spesialiserte tjenester som tilbyr spesifikk og avgrensa ekspertkompetanse viser seg å vere nyttig i mange tilfelle (jf traumeteam, OCD-team og bipolar-team på Østmarka).
SvarSlett