Å jobbe sammen i team er utfordrende. Som mange andre yrkesgrupper, bør også psykologer være trent i dette. Forrige fredag ble vi kastet ut i det som skulle vise seg å bli en god blanding av herlig sansefrarøvelse og desperat kommunikasjon. En av oppgavene gikk nemlig ut på å veilede en blind medstudent gjennom et virvar av greiner, trær og dyrefigurer, uten å røre noen av objektene, noe som skulle vise seg å være en praktisk talt umulig oppgave. Dette var et bevisst valg fra kursledernes side, for å "presse fram gruppedynamikk", som de sa.
I dag hadde vi en ny runde med nye oppgaver, også disse var av en praktisk natur, og igjen fikk vi erfare at tidspress koblet sammen med utfordrende oppgaver gav visse mønstre av gruppeatferd: Er det tilfeldig hvem som tar ordet og leder? Er det tilfeldig hvordan gruppa tar avgjørelser? Har alle i gruppa den samme oppfatninga av hva oppgaven går ut på? Og hvordan påvirker alt dette resultatet av oppgaven? Grupper er spennende. Gjennom tilbakemeldinger på både gode og kanskje ikke fullt så gode valg og egenskaper ved gruppa vår, fikk i alle fall jeg øynene opp for hvor mye det går an å ta tak i ved teamarbeid, og hvor mye det er vi kanskje ikke er så bevisst på før vi får det påpekt av noen som ser oss utenfra. Utfordrende! Dette er jeg ikke ferdig med:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar