torsdag 27. september 2012

You know what REALLY grinds my gears? Del 1: Flytdiagrammer.

 

Hva har jeg til felles med denne fiktive, overvektige amerikanske familiefaren? Skremmende mye.

En ting er evnen til å irritere seg grenseløst over hverdagslige ting. Og da mener jeg virkelig irritere seg: Jeg kan bli så provosert at jeg har mest lyst til å gnage ned neglene til fingrene blør og rive ut håret i store tuster. La meg få presentere en av de mange tingene som har denne effekten på meg: Flytdiagrammer.
Jeg er av den oppfatning at grafiske fremstillinger av data kun skal benyttes når de gjør det lettere å forstå dataene som blir presentert. Dette er en gyllen regel som burde gjelde alt fra tabeller og grafer til nettopp flytdiagrammer.


Oversiktelig? I think not.

Jeg vet ikke hva som motiverer folk til å gi seg i kast med slike diagrammer, hva som kan få en ellers oppegående forsker til å gå bananas med bokser og piler, men jeg liker det ikke. Tror de at teorien deres vil fremstå mer bunnsolid dersom de gjør den om til noe som ser mest ut som et dårlig skattekart fra Donald? Tror de at det å klusse ned et sammensurium av stiplete linjer, ovaler og toveispiler gjør dem mer troverdige?

Personlig mener jeg det er svært få situasjoner som rettferdiggjør et flytdiagram. For å illustrere poenget mitt har jeg laget et flytdiagram:



Hva er det verste flytdiagrammet du har kommet over? Del det med oss!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar